On the occasion of the Norway-Nepal Association’s 40th anniversary, we will publish interviews with people who have a relationship with the association. Follow along and get to know the association better!
Hvordan kom du inn i foreningen og hva er din tilknytning?
Det skjedde ved en tilfeldighet at jeg ble valgt inn i styret til Norge-Nepalforening (NNF). Jeg skulle delta på et foredrag med Jon Gangdal etter foreningen hadde sitt årsmøte i 2012. Men møtet var ikke ferdig da jeg kom og det viste seg at de manglet en webansvarlig og dermed meldte jeg meg til tjeneste. Etter to år som webansvarlig, ble jeg styreleder for 2014-16. I 2016 jobbet jeg ikke lenger mye med Nepal i min daglige jobb og jeg ønsket derfor å tre ut av styret. Selv om jeg ikke lenger er veldig aktiv i foreningen, blir jeg alltid glad for å høre om NNF og er veldig interessert i foreningens arbeid og arrangementer.
Mens jeg jobbet i Utviklingsfondet, fikk jeg muligheten til å jobbe i Nepal ett år som Fredskorpser og jeg jobbet i organisasjon LI-BIRD (Local Initiatives for Biodiversity, Research and Development) i Pokhara. Etter jeg kom tilbake til Norge jobbet jeg med å følge opp prosjekter i Nepal og reiste dit en eller to ganger i året til 2016. I Pokhara, likte jeg å sykle på fritiden og det finnes mange fantastiske steder for sykkelturer. Jeg trivdes veldig godt i Nepal og jeg har utrolig mange gode minner derifra. Men nå har det allerede gått mange år siden mitt siste besøk, men jeg håper å få en mulighet til å reise til Nepal snart igjen.
Har du et favorittminne knyttet til Norge-Nepalforeningen? Minne som berørte deg eller hadde en innvirkning ?
Det er flere ting jeg fortsatt har gode minner av. Først og fremst, møtte jeg mange hyggelige mennesker i foreningen som jeg lærte mye av Men en av de opplevelsene jeg husker mest fra hadde et trist bakteppe. Da jeg kom hjem fra Nepal etter det store jordskjelvet som tok mange tusener menneskeliv i 2015, skjedde det en del i foreningen. Først og fremst var det forferdelig å dra derfra og det som skjedde gjorde et stort inntrykk. Men relatert til foreningens arbeid, ble det mye informasjonsarbeid i måneden som fulgte. Vi ble kontaktet av nordmenn og norsk media som ønsket informasjon, blant annet av nordmenn som ønsket å dra til Nepal for å hjelpe og som ønsket foreningens hjelp til det. Selv om det ble mye mer arbeid på styret enn normalt, var det likevel en glede for foreningen å kunne bistå og det var utrolig å se engasjementet som fantes i Norge. Det var tydelig for meg da at foreningen viste seg som nyttig utover sin egen medlemsmasse og engasjementet var rørende.
Hva vil din visjon være for NNF for de neste 40 årene?
Det er et godt spørsmål. Da Foreningen startet, var situasjonen en annen enn den er i dag. Internett fantes ikke og det var færre kilder til informasjon om Nepal, samt få nepalere i Norge. Hvordan situasjonen ser ut de neste 20-40 år kan også være annerledes enn i dag, men det viktigste er at foreningen er fleksibel og endrer sin rolle når det behøves selv om formålet er det samme. En sak jeg tenkte på da jeg var styremedlem, var om det var muligheter for å jobbe mer rettet mot mediearbeid, da god informasjon om Nepal i media er en mangelvare. Men mest av alt håper og ønsker jeg at om førti år skal foreningen fortsatt være et hyggelig sted der alle engasjerte kan samles og dele informasjon og historier om Nepal og relasjonen med Norge, om kultur, natur, politikk, og reisetips.
Gratulerer med 40-års jubileum!
Norge-Nepalforeningen 