Norge-Nepalforeningen

Basudha Gurung, frilanskonsulent – kapasitetsutvikling og prosjektledelse

On the occasion of the Norway-Nepal Association’s 40th anniversary, we will publish interviews with people who have a relationship with the association. Follow along and get to know the association better!

Basudha Gurung kom til Norge som ungdom og flyttet tilbake til Nepal for 28 år siden. Hun tok sin master grad i Økonomi og Ressursforvaltning ved Norges Miljø- og Biovitenskapelig Universitet (NMBU) på Ås. Basudha er en frilanskonsulent og jobber med kapasitetsutvikling og prosjektsledelse med bistandsorganisasjoner i Nepal og andre land. I fritiden reiser hun ofte til landsbyen Tamagi, ikke langt fra turistbyen Pokhara der familien kommer fra, for rekreasjon samt inspirasjon.

Har du et favorittminne knyttet til Norge-Nepalforeningen? Minne som berørte deg eller hadde en innvirkning ?
Jeg har flere gode minner, jeg. Vi pleide å ha stort oppmøte på det årlige «dal-bhat» møtet. Alle så frem til en annerledes smaksopplevelse med nepalesisk mat og satte veldig stor pris på å møte andre Nepal-interesserte og sosialisere med hverandre. Jeg husker at det kunne være ganske utfordrende som styremedlem å finne folk til å presentere ulike temaer, men vi hadde mange fine forelesninger med ganske bra oppmøte, og noen ganger var det litt stusselig med veldig få som møtte opp.

Hvordan kom du inn i foreningen og hva er din tilknytning til Nepal?
Det var gjennom min far, Hem Bahadur Gurung og han var veldig aktiv i Norge-Nepalforeningen. Det var en del som ønsket å samle folk i Norge som hadde vært i Nepal, enten i jobbsammenheng eller på korte besøk, for å høre om deres erfaringer og få informasjon om Nepal. Søsteren min, Anuradha Gurung Amundsgård og jeg ble selvsagt med på NNF-møter og vi har begge vært med i styret i hver vår periode. I de første årene etter at jeg kom tilbake til Nepal fikk jeg tilsendt Hamro Patrika i trykt form og senere kom det i digital form, sendt via epost. Jeg husker at Kirsten Greiner, senere styreleder i NNF, var veldig flink med Hamro Patrika. Da Aina Grødal ble styreleder, oppfordret hun meg til å følge med på den nystartede NNF Facebook-gruppe. Det er gjennom NNF FB-konto at jeg får vite om foreningens aktiviteter.

Hvilken visjon bør NNF ha for de neste 40 årene?
Jeg regner med at NNF vil fortsette å fungere som en plattform for folk som er interesserte i  Nepal, og dele erfaringer, samt fremme ideer om utveksling av kultur og sosiale temaer. Det er nå enkelt å hente informasjon om Nepal, gjerne fra «social media». NNF kan jo øke sin «digital outreach» til flere andre, men må konkurrere for å tiltrekke seg særlig Nepal-interesserte folk for fysisk oppmøte. Det er jo flere nepalesere i Norge i dag, og samtidig flere nordmenn som reiser til Nepal, enten på jobb eller på tur, dermed flere muligheter for kunnskapsutveksling og samarbeid i forskjellige områder. Det fins mange i Norge med rik kunnskap og erfaring fra eller om Nepal, f.eks. de som har arbeidet med frivillige og humanitære organisasjoner eller gjennom utenrikssamarbeidet, med stor påvirkningskapasitet, både i Nepal og her i Norge om «fremtidens» sosiale og kulturelle saker og ideer om mulig utveksling som kan gavne begge parter. Det er jo interessant å tenke hvordan ungdom med nepali-bakgrunn utvikler seg i Norge! Vil disse andre generasjons innvandrere fra Nepal savne eller søke sine røtter? Hvilke dilemmaer har de opplevd eller vil oppleve med å tilpasse seg for å «bli norsk»? Jeg vil gjerne gratulere NNF med 40 års jubilium og ønske lykke til med a fortsette som en aktiv plattform for sosial, kulturelle og annet utveksling mellom Nepal interesserte folk i Norge.