On the occasion of the Norway-Nepal Association’s 40th anniversary, we will publish interviews with people who have a relationship with the association. Follow along and get to know the association better!

Do you have a favorite memory associated to Norge-Nepal foreningen or a memory that touched you (had an impact)?
I have basket full of good memories with NNF, the most favourite one which I recall back is the Panel debate program on Flood and Climate change which arranged by NNF in 2018. It felt quite interesting to be part of the panel discussion, to share my views and experiences working in the climate changes issues in Nepal recollecting my work in the ICIMOD (International Centre for Integrated Mountain Development). As I recall another fond memory is of the cultural program “Promotion of Nepalese Music in Norway” at Vippa Oslo. It was a memorable event as not only it happened in the vibrant food court with flavors from all over the world but also, I am fond of music and culture. It was a fabulous experience for me to organize such an event being in the executive committee. Last but not the least, the collaboration work with Liabratten’ as Seniorgutta in Høybråten and Stovner Sports Club (HISL) as their project ‘Liabratten’ where sherpa have built the stone stairs.

How did you get into the association and what is your connection with NNF ? 
It was back in 2008, I was in one of the NNF general assembly, where I got the opportunity to meet few Norwegians who were very enthusiastic and interested in Nepal. It was quite impressive to see some of them talking in Nepalese. However the biggest motivation I found was the presentations and talk programs about Nepal.

During 2011, I got a call from one of the executive committee members to be involved in the committee and hence served in the committee until 2021.

What would your vision be for NNF for the next 40 years ? 
For NNF the time has come up to look at the objectives again and act progressively since world has entered in the global digital village. I think NNF should have long-term and short-term vision considering new challenges as opportunities. The most important thing is to expand the membership not only for numbers but also to make members engage in the NNF programs. Another area NNF can improve is increase the board members. All in all, the most important one is how to make interesting programs, so people keep on their interest and at the same time keeping the good economic condition of the organization.

Have a nice 40 years celebration!

On the occasion of the Norway-Nepal Association’s 40th anniversary, we will publish interviews with people who have a relationship with the association. Follow along and get to know the association better!

Do you have a favorite memory associated to Norge-Nepal foreningen or a memory that touched you (had an impact)? 
The warm welcoming atmosphere I experienced from the very first meeting I attended. Seeing Norwegians speaking Nepali and a small newsletter named in Nepali language “Hamro Patrika” with the sketch of Kathmandu valley, was a heart touching moment. It is all about how much Norwegian people love Nepal and Nepalese people. That made me proud of being a Nepali in Norway. 

Next the skiing trips and “hytte tur” organized by Olav Myrholt were great.

I discovered that NNF is the place Norwegians who had been to Nepal in different places for a short or long time, have been invited to present their work as well as their experiences about Nepal in different sectors like health, education, technology, tourism and political situation etc. 

Delicious Nepali dinners and Norwegian cake desserts after the meetings used to be fantastic. Food and cultural performances in the meetings added an extra attraction to make people come to the meetings, bringing them together. 

The talk between Kunda Dixit and Tore Toreng organized by Himal partner and NNF made me aware of the challenges in different regions in Nepal. In that talk they raised the issue of immigration among the young Nepalese. The slogan was «We say ‘development, development, development’, but who do we develop for when there is not anyone left here?». That caused a great impact on me.

How did you get into the association and what is your connection with NNF ? 
It was in 1988 (36 years ago) I was informed about NNF by Nepalese living in Norway. At that time there were only a handful of Nepali people in Norway. Every time there would be a meeting/ gathering at NNF I waited for that evening with great anticipation and happiness for meeting people.

I joined the board for a short time while I was staying in Oslo. Then after living 10 years in the north of Norway, this limited my contact with NNF. Lately I have joined the election committee to contribute again.

What would your vision be for NNF for the next 40 years ? 
NNF will still be connecting people, being a meeting place for both Norwegians and Nepalese where we can enjoy each others company and share each others knowledge.

Through cultural exchange and information we share, we create a strong bond and respect between each other and our countries. 

NNF will continue inviting experts from both countries as well as collaborate with other organizations like they are doing today. Raising issues and spreading knowledge to make Nepalese more attached to their country to contribute to its development.

Nepal is now suffering from massive emmigration to other countries among young people. As these are the future of the country, I hope that NNF focuses on themes that would make interested Norwegians contribute to influence people in Nepal to understand the value of their country and stay in it. 

I thank you for giving me the opportunity to share my experience with NNF so far. 

Have a nice 40 years celebration!

Basudha Gurung, frilanskonsulent – kapasitetsutvikling og prosjektledelse

On the occasion of the Norway-Nepal Association’s 40th anniversary, we will publish interviews with people who have a relationship with the association. Follow along and get to know the association better!

Basudha Gurung kom til Norge som ungdom og flyttet tilbake til Nepal for 28 år siden. Hun tok sin master grad i Økonomi og Ressursforvaltning ved Norges Miljø- og Biovitenskapelig Universitet (NMBU) på Ås. Basudha er en frilanskonsulent og jobber med kapasitetsutvikling og prosjektsledelse med bistandsorganisasjoner i Nepal og andre land. I fritiden reiser hun ofte til landsbyen Tamagi, ikke langt fra turistbyen Pokhara der familien kommer fra, for rekreasjon samt inspirasjon.

Har du et favorittminne knyttet til Norge-Nepalforeningen? Minne som berørte deg eller hadde en innvirkning ?
Jeg har flere gode minner, jeg. Vi pleide å ha stort oppmøte på det årlige «dal-bhat» møtet. Alle så frem til en annerledes smaksopplevelse med nepalesisk mat og satte veldig stor pris på å møte andre Nepal-interesserte og sosialisere med hverandre. Jeg husker at det kunne være ganske utfordrende som styremedlem å finne folk til å presentere ulike temaer, men vi hadde mange fine forelesninger med ganske bra oppmøte, og noen ganger var det litt stusselig med veldig få som møtte opp.

Hvordan kom du inn i foreningen og hva er din tilknytning til Nepal?
Det var gjennom min far, Hem Bahadur Gurung og han var veldig aktiv i Norge-Nepalforeningen. Det var en del som ønsket å samle folk i Norge som hadde vært i Nepal, enten i jobbsammenheng eller på korte besøk, for å høre om deres erfaringer og få informasjon om Nepal. Søsteren min, Anuradha Gurung Amundsgård og jeg ble selvsagt med på NNF-møter og vi har begge vært med i styret i hver vår periode. I de første årene etter at jeg kom tilbake til Nepal fikk jeg tilsendt Hamro Patrika i trykt form og senere kom det i digital form, sendt via epost. Jeg husker at Kirsten Greiner, senere styreleder i NNF, var veldig flink med Hamro Patrika. Da Aina Grødal ble styreleder, oppfordret hun meg til å følge med på den nystartede NNF Facebook-gruppe. Det er gjennom NNF FB-konto at jeg får vite om foreningens aktiviteter.

Hvilken visjon bør NNF ha for de neste 40 årene?
Jeg regner med at NNF vil fortsette å fungere som en plattform for folk som er interesserte i  Nepal, og dele erfaringer, samt fremme ideer om utveksling av kultur og sosiale temaer. Det er nå enkelt å hente informasjon om Nepal, gjerne fra «social media». NNF kan jo øke sin «digital outreach» til flere andre, men må konkurrere for å tiltrekke seg særlig Nepal-interesserte folk for fysisk oppmøte. Det er jo flere nepalesere i Norge i dag, og samtidig flere nordmenn som reiser til Nepal, enten på jobb eller på tur, dermed flere muligheter for kunnskapsutveksling og samarbeid i forskjellige områder. Det fins mange i Norge med rik kunnskap og erfaring fra eller om Nepal, f.eks. de som har arbeidet med frivillige og humanitære organisasjoner eller gjennom utenrikssamarbeidet, med stor påvirkningskapasitet, både i Nepal og her i Norge om «fremtidens» sosiale og kulturelle saker og ideer om mulig utveksling som kan gavne begge parter. Det er jo interessant å tenke hvordan ungdom med nepali-bakgrunn utvikler seg i Norge! Vil disse andre generasjons innvandrere fra Nepal savne eller søke sine røtter? Hvilke dilemmaer har de opplevd eller vil oppleve med å tilpasse seg for å «bli norsk»? Jeg vil gjerne gratulere NNF med 40 års jubilium og ønske lykke til med a fortsette som en aktiv plattform for sosial, kulturelle og annet utveksling mellom Nepal interesserte folk i Norge.

Professor i medisinsk antropologi ved Universitet i Oslo

On the occasion of the Norway-Nepal Association’s 40th anniversary, we will publish interviews with people who have a relationship with the association. Follow along and get to know the association better!

Har du et favorittminne knyttet til Norge-Nepalforeningen? Minne som berørte deg eller hadde en innvirkning ?
Jeg har to spesielt gode minner fra foreningsarbeidet: En dag på Stovner hvor vi hadde språkundervisning først og momo-laging etterpå, og en Nepaldag på Vippa med nydelig musikk og mat og masse folk!

Hvordan kom du inn i foreningen og hva er din tilknytning til Nepal?
Jeg jobber på Universitet i Oslo og hørte om foreningen fra Astrid Hovden, en kollega med forskningsfelt i høyfjellsamfunn i Nepal. Mitt arbeid hadde tidligere vært i Tibet og i den forbindelse hadde jeg vært mange ganger i Nepal, men mest på gjennomreise. Da jeg i 2016 begynte et prosjekt i Mugu, helt vest i landet, ble jeg med Astrid til foreningen og ble etterhvert rekruttert inn i styret.

Hvilken visjon bør NNF ha for de neste 40 årene?
Jeg synes en god visjon kan være å opprettholde en offentlig interesse i Nepal og være et samlingspunkt for oss som er interessert i landet.