Verdens høyeste fjell har steget i været. Det vil si, høyden er målt på nytt og justert til 8848.86 meter. Nyheten ble annonsert i felleskap av utenriksministrene i Nepal og Kina, tre dager før Verdens fjelldag 11. desember.
Det har vært spekulasjon om hvorvidt fjellet har vokst eller krympet etter jordskjelvet i 2015. Både ulike målemetoder, tolkninger og fysiske hendelser, som jordskjelv, får innvirkning på hvor høyt vi kan si at fjellet er. Noen måler fra jordens senter, andre fra høyden over havet. Noen regner med is og snø på toppen, andre fra berget. Jordskjelvet i 2015 ødela berømte Hillary Step på Mount Everest, men det ser ikke ut til at fjelltoppen har sunket.
I 1956 ble toppen målt for aller første gang. 8840 meter var resultatet. I 2005 ble det målt til 8844,43 m (rockheight) av en kinesisk ekspedisjon.
Dobbeltsjekk og nye målemetoder Khim Lal Gautam, som ledet den nepalske ekspedisjon for å måle fjellet i mai 2019, risikerte nesten livet på veien ned. Til Nepali Times fortalte han at denne nær-døden-opplevelsen, minnet ham på hvor viktig oppgaven med å få observert og målt riktige og viktige data om fjelltoppen og formidlet det ut til verden var. New Zealands myndigheter bisto Nepal på denne ekspedisjonen. De brukte Global Navigation Satellite System (GNSS) og trente teknikere i måling og prosessering av de geologiske dataene.
Så sendte også Kina en ekspedisjon i mai 2019. Mens klatrerne var på toppen, kjørte et fly over for å lese av tyngdekraftsinformasjon via utstyret på toppen av fjellet. Denne metoden måler med centimeters nøyaktighet, ifølge kineserne.
Nepal og Kina signerte en avtale om å samarbeide om denne målingen, og nyheten ble bevart som en militær hemmelighet, inntil den ble offentligjort nå i desember 2020. Verdens nest høyeste fjell, K2, er 8611 meter. Så, Mount Everest blir nok ikke utkonkurrert med det første.
Hvordan bygge opp et tilbud innen psykisk helse der det knapt finnes noe fra før? I et av prosjektene går frivillige fra dør til dør med opplysning. De utstråler kompetanse og trygghet. Det blå feltet med mønster nederst på sariene til Female Community Health Volunteers symboliserer ringer som brer seg i vann, slik kvinnenes bidrag brer seg i samfunnet.
Tekst og foto: Ingunn Dreyer Ødegaard
Bilde: Informasjonsplakat om selvmord og epilepsi.
Behandling for psykiske lidelser er ikke et tilbud for folk flest i Nepal. Det er et stort gap mellom behov og tilbud. De tilbudene som finnes, kan oftest oppdrives i de store byene, ikke minst i Kathmandu. For organisasjonen United Mission to Nepal (UMN) var det viktig å bidra til utbygging av psykisk helsetilbud på landsbygda, der folk flest bor. I en prosjektperiode på fire år (2016-2020) har helsearbeidere på lokale helseposter blitt utdannet til å kjenne igjen og gi enkel behandling for allment utbredte psykiske lidelser, som angst, depresjon og psykose. Slike helseposter er spredt ut i hele landet. Helsepostene finansieres av myndighetene. Helsearbeiderne har basal kursing for å kunne tilby lokalbefolkningen et minimum av helsetjenester, som for eksempel fødselshjelp.
Prosjektet til UMN har hatt nedslagsfelt ved 16 helseposter i de tidligere distriktene Rukkum, Bajhang, Doti, Rupandehi og Dhading. Lokale organisasjoner har vært ansvarlige for å gjennomføre de ulike elementene i prosjektet. I tillegg til opplæring av personell, har prosjektet bestått av opplysningsarbeid, psykososial støttegruppe, pårørendekurs, orientering på skoler, ordninger for henvisning til spesialister og påvirkningsarbeid overfor lokale myndigheter.
Allment opplysningsarbeid Slik psykiske lidelser tidligere har blitt stigmatisert i de fleste land i verden, er stigma også en utfordring i Nepal. Latskap, udugelighet og motvilje har vært forklaringer på hvorfor personer ikke jobber. Uhelse og ulykke har også blitt forstått som en konsekvens av noe man har gjort i tidligere i liv. Andre forklaringer på det vi i dag kaller psykiske lidelser, har vært knyttet til sjeletap og innvirkning fra ånder. Uavhengig av om man forholder seg til disse forklaringene eller ikke, er det en utbredt oppfatning at man ikke kan bli frisk fra psykisk lidelse. Psykoselidelser rammes ekstra hardt av en slik forståelse.
En del av prosjektpakken til UMN har vært allment opplysningsarbeid om psykisk helse til befolkning. Oppsummert inneholder dette tre enkle, men nyttige budskap:
1. Det er noe som heter psykisk helse
2. Man kan få vansker med sin psykiske helse, og her er noen kjennetegn på det (da listes 10 ulike symptomer opp)
3. Hvis du eller noen du kjenner har disse vanskene, så ta dem med til en helsepost hvor de kan få hjelp.
Ringer i vann En annen bærebjelke i Nepals helsetjenester er Female Community Health Volunteers – kvinner som jobber frivillig og gratis som fotfolk innen helse. Rollen har eksistert siden midten av 90-talllet, og mange av de frivillige har hatt sin posisjon i et par tiår! De frivillige er bokstavelig talt fotfolk. De vandrer fra hus til hus i landsbyene i sitt lokalsamfunn, snakker med folk, gir informasjon om helse, anbefaler å oppsøke helseposten der det er nødvendig. Deres uniform er en blå sari med mønster av ringer nederst. Mønsteret symboliserer at arbeidet til de frivillige brer seg som ringer i vann i lokalsamfunnet. Kvinnene utstråler kompetanse og trygghet i sin rolle. Gjennom prosjektet til UMN har kvinnene fått orientering om psykiske lidelser, som de igjen bringer med seg når de treffer folk på hjemmebesøk. Etter orienteringen har man sett at kvinnene umiddelbart har begynt å oppmuntre enkeltpersoner til å søke hjelp. Både hjelpere og pårørende har selv fått se med egne øyne bedring i psykisk helse og funksjonsnivå for den enkelte.
Påvirkningsarbeid
Et tiltak i prosjektplanen for å sikre videreføring av arbeidet i framtiden har vært å informere lokale myndigheter om psykisk helse. Lokale myndigheter har blitt oppfordret til å ta ansvar for å budsjettere inn kjøp av psykofarmaka til helsepostene. Et annet element i det helhetlige prosjektet har vært å informere religiøse autoritetspersoner, slik at de også vet hvor de kan henvise personer som trenger behandling.
Jeg besøkte prosjektarbeidet i Rukkum i 2018. Som psykolog var det rørende å se hvor mye man fikk til med så lite ressurser. Begeistringen og engasjementet var tydelig: Personalet på helsepostene, de frivillige kvinnene og lokale myndigheter fortalte om mennesker som hadde fått hjelp og fått det bedre. «Alle» hadde slektninger eller naboer som hadde fått hjelp. De fortalte at nabokommunene hadde bedt om å få opplæringen, slik at befolkningen i deres kommuner også kunne få tilbudet! Prosjektperioden avsluttes i 2020. Prosjektet fortsetter i en utvidet variant (2021-2025) hvor samfunnsutvikling generelt er tema, og psykisk helse er ett av flere komponenter. Psykisk helseprosjektet fikk støtte fra Digni via HimalPartner, som har vært involvert i prosjekter i Nepal siden 50-tallet.
På dette arrangementet får vi et innblikk i betydningen av kulturell forståelse som utgangspunkt for å forstå grunnleggende perspektiver for pedagogisk arbeid og skoleutvikling i Nepal.
Helen Eikeland er førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Agder. Eikelands innsikt i lærernes livsverden i Nepal har sitt utspring i oppvekst og arbeid over mange år i landet. Hun disputerte i 2018 med doktorgradsavhandling om livsverdenen til lærere i Nepal. Avhandlingen presenterer læreres livshistorier i lys av den kulturelle konteksten. Arbeidet viser med all tydelighet hvordan vestlig teori og tilnærming ikke egner seg som teoretisk rammeverk til å få innsikt i nepalske læreres forståelse av sitt liv og arbeid i konteksten. Avhandlingen viser derimot hvordan en ved hjelp av kulturelle perspektiver kan forstå hvordan nepalske lærere handler og argumenterer for sitt mandat i samfunnet.
Bhupendra Kumar KC er universitetslektor i pedagogikk ved OsloMet-storbyuniversitetet. KC er født og oppvokst i Nepal, også han har jobbet i mange år i Norge. Han forsker på tematikken- mangfold og inkludering i sitt doktorgradsarbeid. I de siste 15-årene har Eikeland og KC vært involvert i lærerutdanning og skoleutviklingsarbeid i Nepal.
Arrangementet finner sted på Litteraturhuset i Oslo torsdag 8.juni kl 18:00-19:30.
Det er gratis inngang, og presentasjonene vil foregå på engelsk.
Hvilken rolle spiller aviser, radio, tv og nettmedier for demokratiet og hva er status for ytringsfrihet?
Nepals nyere historie er preget av voldsomme hendelser, som har revet lokalsamfunn fra hverandre og gjort nasjonen sårbar for indre uro. I perioden med borgerkrig fra 1996 til 2006, innskrenket myndighetene, i følge Amnesty International ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, pressefrihet og retten til privatliv. Nå er monarkiet avskaffet og republikken etablert. Hva er status for ytringsfriheten i den unge nepalske republikken nå? Hvilken rolle spiller media for demokratiutviklingen?
Samiksha Koirala er en nepalsk journalist og medieforsker og har en PhD i journalistikk fra OsloMet. I sin doktorgrad gikk hun inn på kjønnsfordeling i mediebildet i Nepal, med hovedvekt på aviser, i perioden 1994-2014. Hun bor for tiden i Nepal og vil gi en oversikt over mediasituasjonen i hjemlandet. Hvilke toneangivende medier finnes, og hvilken rolle spiller de for folk. Hvilke premisser jobber de under når det gjelder ytringsfrihet og pressefrihet?
Kriti Bhuju har PhD fra Communication University of China, innenfor fagfeltet mediekompetanse og kommunikasjonsutvilkling. Hun har jobbet i den nepalesiske engelsspråklige avisen Republica, der hun har skrevet utallige artikler om økonomi, klima og likestilling. Hun jobbet også med avisens kommunikasjonsplaner og strategier. Hun er også engasjert i utviklingsorganisasjonen Gender and Social Inclusion (GESI). Kriti Bhuju er medlem av World Communication Council, Nepal.
Anush Khadka jobber som kommunikasjonsrådgiver ved likestillingssenteret KUN. Med erfaring fra journalistikk-bransjen med utdanning fra Nepal og mastergrad i Norge, har han blant annet jobbet som utenrikskorrespondent i Sagarmatha TV Nepal, og vært involvert i ulike prosjekter ved Oslo Media House, NorSensus Medieforum. Han vil dele av sin innsikt om «FoE: A road chosen, hesitant to travel»
Norge-Nepalforeningen samarbeider med Oslo Met om arrangementet. Oslo Met arrangerer 1.-2.november en internasjonal konferanse om sikkerhet for journalister.
Norge-Nepalforeningen 