fra Hamro Patrika nr. 3, 2020

Hvordan bygge opp et tilbud innen psykisk helse der det knapt finnes noe fra før? I et av prosjektene går frivillige fra dør til dør med opplysning. De utstråler kompetanse og trygghet. Det blå feltet med mønster nederst på sariene til Female Community Health Volunteers symboliserer ringer som brer seg i vann, slik kvinnenes bidrag brer seg i samfunnet.

Tekst og foto: Ingunn Dreyer Ødegaard

Bilde: Informasjonsplakat om selvmord og epilepsi.

Behandling for psykiske lidelser er ikke et tilbud for folk flest i Nepal. Det er et stort gap mellom behov og tilbud. De tilbudene som finnes, kan oftest oppdrives i de store byene, ikke minst i Kathmandu. For organisasjonen United Mission to Nepal (UMN) var det viktig å bidra til utbygging av psykisk helsetilbud på landsbygda, der folk flest bor. I en prosjektperiode på fire år (2016-2020) har helsearbeidere på lokale helseposter blitt utdannet til å kjenne igjen og gi enkel behandling for allment utbredte psykiske lidelser, som angst, depresjon og psykose. Slike helseposter er spredt ut i hele landet. Helsepostene finansieres av myndighetene. Helsearbeiderne har basal kursing for å kunne tilby lokalbefolkningen et minimum av helsetjenester, som for eksempel fødselshjelp.

Prosjektet til UMN har hatt nedslagsfelt ved 16 helseposter i de tidligere distriktene Rukkum, Bajhang, Doti, Rupandehi og Dhading. Lokale organisasjoner har vært ansvarlige for å gjennomføre de ulike elementene i prosjektet. I tillegg til opplæring av personell, har prosjektet bestått av opplysningsarbeid, psykososial støttegruppe, pårørendekurs, orientering på skoler, ordninger for henvisning til spesialister og påvirkningsarbeid overfor lokale myndigheter.

Allment opplysningsarbeid
Slik psykiske lidelser tidligere har blitt stigmatisert i de fleste land i verden, er stigma også en utfordring i Nepal. Latskap, udugelighet og motvilje har vært forklaringer på hvorfor personer ikke jobber. Uhelse og ulykke har også blitt forstått som en konsekvens av noe man har gjort i tidligere i liv. Andre forklaringer på det vi i dag kaller psykiske lidelser, har vært knyttet til sjeletap og innvirkning fra ånder. Uavhengig av om man forholder seg til disse forklaringene eller ikke, er det en utbredt oppfatning at man ikke kan bli frisk fra psykisk lidelse. Psykoselidelser rammes ekstra hardt av en slik forståelse.

En del av prosjektpakken til UMN har vært allment opplysningsarbeid om psykisk helse til befolkning. Oppsummert inneholder dette tre enkle, men nyttige budskap:

1. Det er noe som heter psykisk helse

2. Man kan få vansker med sin psykiske helse, og her er noen kjennetegn på det (da listes 10 ulike symptomer opp)

3. Hvis du eller noen du kjenner har disse vanskene, så ta dem med til en helsepost hvor de kan få hjelp.

Ringer i vann
En annen bærebjelke i Nepals helsetjenester er Female Community Health Volunteers –
kvinner som jobber frivillig og gratis som fotfolk innen helse. Rollen har eksistert siden midten
av 90-talllet, og mange av de frivillige har hatt sin posisjon i et par tiår! De frivillige er
bokstavelig talt fotfolk. De vandrer fra hus til hus i landsbyene i sitt lokalsamfunn, snakker med folk, gir informasjon om helse, anbefaler å oppsøke helseposten der det er nødvendig. Deres uniform er en blå sari med mønster av ringer nederst. Mønsteret symboliserer at arbeidet til de frivillige brer seg som ringer i vann i lokalsamfunnet. Kvinnene utstråler kompetanse og trygghet i sin rolle. Gjennom prosjektet til UMN har kvinnene fått orientering om psykiske lidelser, som de igjen bringer med seg når de treffer folk på hjemmebesøk. Etter orienteringen har man sett at kvinnene umiddelbart har begynt å oppmuntre enkeltpersoner til å søke hjelp. Både hjelpere og pårørende har selv fått se med egne øyne bedring i psykisk helse og funksjonsnivå for den enkelte.

Påvirkningsarbeid

Et tiltak i prosjektplanen for å sikre videreføring av arbeidet i framtiden har vært å informere lokale myndigheter om psykisk helse. Lokale myndigheter har blitt oppfordret til å ta ansvar for å budsjettere inn kjøp av psykofarmaka til helsepostene. Et annet element i det helhetlige prosjektet har vært å informere religiøse autoritetspersoner, slik at de også vet hvor de kan henvise personer som trenger behandling.

Jeg besøkte prosjektarbeidet i Rukkum i 2018. Som psykolog var det rørende å se hvor mye man fikk til med så lite ressurser. Begeistringen og engasjementet var tydelig: Personalet på helsepostene, de frivillige kvinnene og lokale myndigheter fortalte om mennesker som hadde fått hjelp og fått det bedre. «Alle» hadde slektninger eller naboer som hadde fått hjelp. De fortalte at nabokommunene hadde bedt om å få opplæringen, slik at befolkningen i deres kommuner også kunne få tilbudet! Prosjektperioden avsluttes i 2020. Prosjektet fortsetter i en utvidet variant (2021-2025) hvor samfunnsutvikling generelt er tema, og psykisk helse er ett av flere komponenter. Psykisk helseprosjektet fikk støtte fra Digni via HimalPartner, som har vært involvert i prosjekter i Nepal siden 50-tallet.