On the occasion of the Norway-Nepal Association’s 40th anniversary, we will publish interviews with people who have a relationship with the association. Follow along and get to know the association better!

Hvordan kom du inn i Norge-Nepalforeningen, og hva er til tilknytning til Nepal?
Jeg kom inn i foreningen siden kona er fra Nepal og var med i styret en periode. Jeg måtte hjelpe til med å klippe og tape sammen Hamro Patrika sammen med Kirsten Greiner.

Har du et favorittminne knyttet til Norge-Nepalforeningen?
Minne som berørte deg eller hadde en innvirkning.  Det som berørte meg mest var å få innblikk i de personene som har viet sitt liv til å bo mye i Nepal og hjelpe til med å bygge opp institusjoner som drives videre i dag. Jeg tenker spesielt på krafverksindustrien med Odd Hoftun og familien og legen Erik Bøhler med kone i Okhaldhunga. Og det er flere som jeg ikke kommer på akkurat nå. De representerer godt de gode norske verdiene som jeg håper ikke blir borte.

Hva vil din visjon (drøm eller håp) være for NFF for de neste 40 årene?
Jeg har ikke tenkt så mye på det. Kanskje fortsette å være en møteplass for de som oppdager Nepal og har lyst å møte likesinnede.

Norsk ambassadør til Nepal 2004 til 2008

On the occasion of the Norway-Nepal Association’s 40th anniversary, we will publish interviews with people who have a relationship with the association. Follow along and get to know the association better!

Hva var ditt forhold til Nepal før du ble Ambassadør, og hvordan endte du opp i Kathmandu?
Jeg hadde min første utestasjonering i New Delhi i 1971 og i den forbindelse besøkte jeg Nepal to ganger. Den første gikk til Pokhara med et par dager på fotturi åsene rundt byen. Den andre gikk med bil på den helt nyåpnede veien opp til Kathmandu. Her besøkte vi Halvard Kuløy som på det tidspunkt jobbet for UNICEF i Nepal. Mens jeg arbeidet for Norad/UD i Dhaka, var vi i Kathmandu på langhelg sammen med en svensk familie. I perioden 1996-1999 var jeg leder for Asia-Latin-Amerika i Norad og besøkte Nepal sammen med daværende utviklingsminister. I tillegg deltok jeg under et norsk regionalt ambassadørmøte under min tjenestegjøring i Islamabad. Det var derfor ikke et helt nytt bekjentskap for meg da jeg landet på Tribhuvan flyplassen tidlig høst 2004 for å starte ambassadørgjerningen.

Hva var din tilknytning til Norge Nepal-foreningen da du var Ambassadør?
Jeg hadde ikke noe forhold til Nepal-Norge-foreningen før jeg reiste ut, men har deltatt på et par-tre møter etter at jeg avsluttet ambassadørjobben.

Hvilke tanker har du rundt Norge-Nepalforeningen og generelt samarbeid mellom de to landene de neste 40 årene?
Jeg mener at foreninger som knytter bånd mellom to land slik Norge-Nepal-foreningen gjør, har en viktig rolle. Den virker kanskje i dag mer som en organisasjon som appellerer til et norsk publikum enn til den nepalske diasporaen. Dette kan kanskje være en utfordring i tiden framover – nemlig å mobilisere flere norsk-nepalske deltakere og skape en mer ‘balansert’
medlemsmasse.

Selv har jeg satt stor pris på å bli invitert for å kunne dele egne erfaringer og tanker.

Norsk ambassadør til Nepal 2000 – 2004:

On the occasion of the Norway-Nepal Association’s 40th anniversary, we will publish interviews with people who have a relationship with the association. Follow along and get to know the association better!

Hva var ditt forhold til Nepal før du ble Ambassadør, og hvordan endte du opp i Kathmandu?
Jeg jobbet i Norad og ble kjent med Nepal som sentral mottaker av norsk bistand. Tiden som ansatt ved Norad-kontoret på ambassaden i New Delhi fra 1983-86 økte min interesse for Sør- Asia. Jeg fikk oppgaven med å etablere et bistandskontor i Kathmandu sommeren 1999. Da ambassaden ble åpnet i januar 2000 søkte jeg jobben som ambassadør og ble i september 2000 Norges første ambassadør stasjonert i Kathmandu.

Hva var din tilknytning til Norge Nepal-foreningen da du var Ambassadør?
Jeg var ikke så godt kjent med foreningen den gangen.

Hvilke tanker har du rundt Norge-Nepalforeningen og generelt samarbeid mellom de to landene de neste 40 årene?
Norge-Nepalforeningen er et viktig møtested for folk i Norge som har en tilknytning til og interesse for Nepal. Det er fint å ha et sted for å samle og treffe nepalesere i Norge og holde kunnskapen om land og folk ved like. Jeg tror flere kan være interessert i å oppleve den særegne nepalske kulturen og naturen. Det er også mulig at foreningen bør engasjere seg i mer politiske spørsmål som å øke mulighetene for at nepalesere kan få midlertidig arbeid i Norge, også innen helse- og omsorgssektoren.

Samarbeidet mellom Nepal og Norge fremover vil være avhengig av at frivillige organisasjoner (kristne og sekulære), universitets- og forskningsmiljøer og næringsliv, inklusive turistnæringen, videreutvikler sitt samarbeid. Gjør de det vil også det offisielle Norge ønske å fortsette det bilaterale samarbeidet med Nepal. Landene har en felles interesse i klima-saken, forskning på bre-smelting og internasjonalt helsesamarbeid. Begge er små land i en stor verden og vil i fremtiden bli enda mer avhengige av at internasjonalt samarbeid i FN og andre overnasjonale organer fungerer.

On the occasion of the Norway-Nepal Association’s 40th anniversary, we will publish interviews with people who have a relationship with the association. Follow along and get to know the association better!

Hvordan kom du inn i Norge-Nepalforeningen, og hva er til tilknytning til Nepal?
Jeg kom i kontakt med foreningen gjennom min avdøde mann, Albert Kolstad. Han etablerte foreningen i 1984 sammen med Hem Gurung. Albert var øyelege og etablerte øyesykehus i Geta utenfor Dhangadhi og i Dang nær Tulsipur i Rapti. Hans arbeid har også vært omtalt i Hamro Patrika. Han begynte å arbeide i Nepal i 1980, mens mitt første møte med landet var i 1985. Vi var ute i mange år, først og fremst i Nepal, men også i Laos og Eritrea. Da vi bosatte oss i Oslo på nitti-tallet, var det nærliggende å oppsøke foreningen. 

I alle år holdt vi god kontakt med sykehusene og venner i Nepal, og var på besøk av og til. Denne kontakten har jeg videreført, etter at Albert døde i 2017. Jeg var i Nepal i november i fjor. 

Albert og jeg gikk på foreningsmøtene og var ivrige lesere av Hamro Patrika, og dette har jeg fortsatt med etter at jeg ble alene. Jeg går på møtene så sant jeg har anledning, og i det siste har jeg hatt stor glede av å treffe Nepal-venner på Kafé Sangai.

Har du et favorittminne knyttet til Norge-Nepalforeningen? Minne som berørte deg eller hadde en innvirkning.
Da jeg ble kjent med foreningen på 90-tallet bestod den av en relativt liten gruppe av nordmenn, som enten hadde jobbet i Nepal, eller hadde besøkt landet flere ganger, gjerne i forbindelse med trekking. Det var lysbildefremvisninger som ga mange flotte naturopplevelser, spesielt husker jeg en gang vi var med til Mustang.

Jubileumsfeiringen i 2014 på Voksenåsen husker jeg godt med flere flotte foredrag, men for meg gjorde nok møtet med Odd Hoftun det største inntrykket. Han var på mange måter et slags forbilde for oss, men jeg hadde selv bare så vidt truffet ham tidligere. Under jubileet fikk vi snakket sammen, og han delte litt fra sitt arbeid i landet og fra samarbeidet Nepal-Norge. Hans enestående erfaring og ydmyke tilnærming til land og folk gjorde dypt inntrykk.
Ellers vil jeg gjerne trekke frem et møte om ytringsfrihet i Nepal for noen år siden, et svært aktuelt tema.

Hva vil din visjon være for NFF for de neste 40 årene?
Foreningen har endret seg og blitt mye større siden nittitallet. Det er flott å se at den er blitt et treffsted for folk fra Nepal som bor i Norge for kortere eller lengre tid, og nordmenn med interesse for Nepal. Det har ført til gode samtaler og diskusjoner hvor vi kan få korrigert våre ofte litt forenklete oppfatninger. Virkeligheten er ofte mer komplisert, enn som så. 

Jeg håper og tror foreningen vil fortsette å være et samlingssted og sentrum for utveksling av opplevelser og informasjon fra Nepal. Fint om noen nepalere som studerer og arbeider i Norge, kan formidle litt om sine erfaringer herfra på godt og vondt, og hva som er annerledes i holdninger og relasjoner. Og, hvordan kan vi best støtte opp om en demokratisk utvikling i Nepal, som kommer hele folket til gode??? Faglige vinklinger til aktuelle problemstillinger er interessante. 

Vi har internett, men intet er som møte mellom mennesker ansikt til ansikt. Kafe Sangai er sånn sett et godt tiltak som må fortsette videre! 

Med alle gode ønsker for jubileet og for foreningen videre!